En klassisk skigard er i prinsippet enkel: kløyvde skier lagt på skrå mellom staurpar, bundet sammen med ståltråd. Byggforskserien fra SINTEF beskriver skigarden som et gjerde av kløyvd virke lagt diagonalt rundt staur satt parvis i bakken — en byggemåte så grunnleggende at den historisk kunne utføres med øks og kniv alene. Men som med alt tradisjonshåndverk sitter kvaliteten i detaljene: rett linje, riktig avstand, jevn stigning og stramme bindinger. Det er forskjellen på en skigard som siger etter to vintre, og en som står støtt år etter år.
Vi setter opp skigard hver eneste sesong, over hele Norge. I denne guiden deler vi fremgangsmåten vår steg for steg, med de faktiske tallene vi bruker når vi beregner materialer. Følger du den, får du en skigard i tradisjonell stil — bygget på gammelt vis med staur, kløyvde skier og binding forsterket med ståltråd, slik klassisk skigard har vært satt opp i norske bygder i hundrevis av år.
Først: beregn materialene
Alt starter med å måle opp strekningen skigarden skal stå på. Gå den gjerne med målebånd eller mål den opp på kart — vår planlegger gjør det siste enkelt. Når du har lengden, bruker du disse to tallene:
Regnestykket
| Materiale | Mengde | Eksempel: 25 meter |
|---|---|---|
| Skier (kløyvd, saktevokst gran) | 3,2 stk per meter | 80 skier |
| Staur | 2,8 stk per løpemeter | 70 staur |
Rund alltid oppover — noe virke går bort i kapp og tilpasning. Galvanisert ståltråd og monteringsmanual følger med i vår selvbyggerpakke.
I tillegg trenger du galvanisert ståltråd til bindingene, et tau til snorlinja, håndsag eller motorsag til kappingen, en tang og et spett eller ei slegge til stauringen.
Steg for steg: slik bygger du
Mål opp strekningen
Mål opp hele strekningen skigarden skal stå på, og beregn materialene med tallene over: 3,2 skier per meter og 2,8 staur per løpemeter. Har du materialene klare før du starter, slipper du avbrudd midt i arbeidet.
3,2 skier / m · 2,8 staur / mSett en rett linje
Fest en staur godt i hver ende av strekningen, og knytt opp et stramt tau mellom dem. Du har nå en fin, rett linje å følge gjennom hele arbeidet. Ikke hopp over dette steget — ei slakk snor gir en kroket skigard, og det ser du på lang avstand.
Sett opp staur i par
Staurene settes i par langs snorlinja. Avstanden mellom de to staurene i paret skal være akkurat så stor at du får en sko imellom — det er klemmen som skal holde skiene. Mellom hvert staurpar holder du cirka 80 centimeter. Fullfør stauringen av hele strekningen før du går videre.
Sko-bredde i paret · ca. 80 cm mellom pareneLegg den første skia
Nå starter leggingen. Skiene må kappes til med håndsag eller motorsag. Begynn med en kort ski som dekker første og andre staurpar, og bind den opp med ståltråd. Denne første, korte skia er starten på den skrå stigningen som gir skigarden det karakteristiske uttrykket.
Bygg høyden — ski for ski
Når den første skia er på plass, legger du neste. Den skal være 20–30 centimeter lengre enn den forrige. Fortsett slik, ski for ski, til du har ønsket høyde. Normal høyde på en skigard er 1,1 meter.
+20–30 cm per ski · normalhøyde 1,1 mBind godt, og hold lufta
Videre bortover strekningen fortsetter du å legge skier på samme måte. Bruk minst to bindinger med ståltråd per staurpar, og hold to–tre fingre med avstand mellom skiene. Da får skigarden luft og et jevnt, rolig uttrykk — og bindingene holder alt stabilt gjennom snølast og telehiv.
Min. 2 bindinger per staurpar · 2–3 fingre mellom skieneAvslutt pent
Når du nærmer deg slutten av strekningen, kapper du skiene slik at du får en fin, kontrollert avslutning. På enden må alle skiene festes med ståltråd — det er den som låser hele verket og hindrer at avslutningen glir ut over tid.
En skigard skal ikke være for pyntet. Den skal se ut som den har grodd opp av terrenget — myk i formen, med en fint avstemt naturlig tilfeldighet.
Fagmannens huskeliste
- Snora er sjefen. Hele strekningen står og faller på en stram, rett linje fra første til siste staur.
- Staur før skier. Fullfør hele stauringen før du legger en eneste ski — da ser du linja og kan justere før det er for sent.
- Jevn stigning. De 20–30 centimeterne per ski er det som gir det rolige, skrå uttrykket. Varierer du for mye, blir skigarden urolig å se på.
- Ikke spar på ståltråden. Minst to bindinger per staurpar, og alle skiene festet i endene.
- Saktevokst virke varer lengst. Tettvokst gran fra fjellskog er seigt og malmrikt — det er derfor vi henter alt vårt skigardvirke fra skoger i Hallingdal.
Kilder og videre lesning
Vil du gå dypere i tradisjonen, finnes det god dokumentasjon på klassisk skigard:
- Byggforskserien (SINTEF) har en egen anvisning om skigarder som beskriver materialer, utforming, bruk og vedlikehold — inkludert at autentiske skier kløyves av rett, tettvokst tynningsgran.
- Den klassiske skigarden bygges etter samme gamle metode over hele landet: staur, kløyvde skier og binding forsterket med ståltråd. Tradisjonen er streng på ett punkt — skigarden skal ikke være for pyntet, men gli naturlig inn i terrenget.
Fremgangsmåten i denne guiden er likevel vår egen, slik vi bygger hver eneste sesong. Det er den vi står inne for.